En karriere som trucker i USA

Her kan du lese og skrive om ulike erfaringer med sjåføryrket, enten det dreier seg om distribusjonskjøring eller langtransport.

Moderatorer: Stig-Arne, Lysmester`n, jvsandem, DeLutte, MOOY, topline164

En karriere som trucker i USA

Innlegg Hawkie » Søn Apr 08, 2007 23:37

I det herrens år 1990 kom jeg til USA for å gå på skole.
Siden skolen min baserte seg på 3 skoledager og resten var selvstudier eller prosjekt så var jeg ute og så etter ekstrajobb. Jeg så etter alt av jobber og var egentlig ikke inne på tanken en gang om å bli en trucker.
Tilfeldighetene ville det slik at et lokalt transportfirma var eid av en Nordmann som var ofte innom Den Norske Sjømannskirken hvor jeg hadde hybel, og vi kom fort i prat. Når han hørte at jeg hadde Europeisk klasse 2 sertifikat ble han i fyr og flamme, for de trengte en som kunne håndtere litt vinter til å kjøre deler av Coast to Coast ruten deres. Nå er det en gang slik at i USA fungerer ikke helt ting som i Europa, og måten man ble trucker på i slik kjøring var ved at man tok over og betalte på en leasingvogn og fungerte som uavhengig befrakter. Jeg visste lite om dette, men fikk da alliert meg med Allan som delte vogna med meg (siden jeg ikke var fulltids sjåfør).

Det tok meg 2 dager å ta mitt CDL (Commercial Drivers License) I New York (tok det der siden det der kun var 2 dager ventetid på kurs) siden jeg hadde Norsk førerkort fra før, og med det stolt i hånda var jeg klar for action.

Bilde

Den 22 September stod jeg og Allan utenfor Coast to Coast Services sammen med Randy, Beth og Idar (sistnevnte var vår Norske venn) og tok imot en 1 år gammel Peterbilt 379 EXHD med 350 Hestekrefter (massivt mye akkurat da) og tandem aksler.
Bilde
Bilde
(vogna selges den dag i dag fortsatt som leasing vogn på samme avtale)

Det falt oss ikke inn å spørre om grunnen til at forrige leietaker hadde avsluttet etter mindre enn ett år. Vel med stipend og lånepenger som startkapital satte vi oss opp på lasteliste i Tampa og ventet på tur.
Den første turen var det Allan som fikk siden den kom på mine skoledager. Det var en grei tur til Atlanta med returlass fra samme sted.
Når jeg og Allan brukte nesten 1,5 døgn på turen og når vi satt og regnet sammen fant vi ut at han hadde tjent nesten 90 US $ på turen etter drivstoffutgifter. (ha i minne at minimums lønna i USA på dette tidspunktet var 1,2 US $ pr time)

Den neste turen som kom ble min og gikk til Dallas Texas, en tur jeg antok skulle ta knappe 3 dager hver vei, så jeg la ut på en onsdag og beregnet å være tilbake søndag kveld. Underveis ble jeg stoppet hyppig på kontrollstasjoner og papirveldet og kontrollen mellom hver stat var utrolig rigid. Det ellers liberale USA er helt ekstrem på grensepassering for vogntog, for de har forskjellig sales tax og en del produkter som ikke er lov å sende over grensene (øl, tobakk og en del annet) uten etter egen tillatelse. Det verste var at på hver stasjon gikk det fort med 5-8 US $ i stemplingsgebyrer for diverse papirer. tross dette koste jeg med å kjøre "big rig" og fortsatte frem til Dallas. Vel fremme i Dallas kastet jeg av tralla (vi leverte ikke gods, men traller faktisk) og meldte meg for returlass. Etter nesten en hel dags venting hadde jeg ennå ikke hørt noe om returlass og forsøkte å spørre transportlederen på terminalen der vi stod. Beskjeden jeg fikk var utvetydig, meld deg inn i Teamsters eller stå uten lass (siden det var en fagforeningsstyrt terminal). Vel jeg ble henvist til den lokale Teamsters lederen som hjalp meg med å melde oss inn. Teamsters tok 3.8% av brutto innkjørt for medlemskapet, men vi hadde ikke noe valg. Plutselig etter innmelding fikk jeg returlass og la veien tilbake. Slik fortsatte vi i 5 måneder, men når vi så på inntektene og trakk fra utgiftene til medlemskaper, leasing, service, drivstoff, forsikring og mer, så hadde vi igjen under 1 US $ pr time. Vi fant ut at skulle dette lykkes måtte vi kjøre fulltid. Allan sluttet på skolen han gikk, og jeg tok sommerferie litt tidlig fra min skole. Den sommeren kjørte vi hele ruten fra Tampa Florida til San Diego i California. Det var en 8-10 dagers rute avhengig av vær, føre og lass. Mange er ikke klar over det, men heten er slående på hele denne ruten og det er sand overalt.

Det som var positivt var at vi fikk mange bekjente rundt omkring og mange truckers ble med i vår lille vennekrets. På grunn av en del sosiale problemer i enkelte steder så kjørte vi ofte i følge slik at man hadde en slags sikkerhet i antallet. Kort sagt så var ikke truckers så veldig populære på denne tiden og på grunn av reisekassene vi hadde med oss var vi yndede ransoffer både for alkoholikere, narkomane og for ikke å glemme korrupte politifolk som presset oss til å betale bøter for de latterligste ting. Selv opplevde jeg å måtte betale bot for å vanne plen utenom tillatte vanningstider. Jeg stod nemlig og dusjet på siden av trekkvogna og lot vannet falle på sanden. Helt utrolig, men like fullt sant.

Etter drøyt 9 måneders drift var vi tvunget til å legge opp driften og la noen andre overta, og grunnen til det var enkel. Etter 1 måned kjøring satt vi igjen med en nettogevinst etter skatt og utgifter på 70 US $ og det var ikke en gang nok til å leve for. Mange overlever på det siden de bor i lastebilen, men for oss var det ikke aktuelt. Etter å ha gjort opp regnskapet satt vi igjen med netto gjeld og måtte arbeide det inn på et vis. For mitt vedkommende ble redningen ekstra kjøring for U-Haul som leiesjåfør. For de som ikke vet det så leier U-Haul ut lastebiler og tilhengere til folk som skal flytte eller som trenger ting fraktet. På den kjøringen fikk jeg kjøre mye rart, men jeg satt iallefall igjen med netto gevinst og kunne dekke gjelda og skolegangen. Allan mistet jeg kontakten med helt inntil for noen år siden, og han er nå nestleder i en større IT bedrift på østkysten av USA.

Så hva var positivt med opplevelsen? Jo det enorme fellesskapet som truckers har i USA, det finner man nesten ingen andre plasser. Men mye skyldes at man lever i bilen og alt dreier seg rundt det som skjer på veien. Man har store Sleepers på bilene fordi det for mesteparten er hjemmet. Liker man å farte ja så er det morsomt, men vil man leve et liv utenom så er det stusselig.

Den siste sommeren i USA fikk jeg igjen tilbud om å kjøre i 3 måneder før jeg måtte tilbake til Norge, og siden det var kjøring for en annen som leaset vogna og som hadde fast kjøring (noe som er uhyre sjelden i USA) for Coca Cola så slo jeg til. Fikk kjøre en flott Volvo White med Coca Cola reklame. Med den så kjørte jeg mye nord og nord/øst i USA. Fikk til og med noen turer til Canada.

En ting som er heldig er at mitt 8mm film kamera gikk nesten hele tiden, så jeg har vel drøyt 90-100 timer med 8mm film fra tiden der. Jeg ska se om ikke jeg kan finne en plass som kan spille over til DVD så skal jeg lage en film av det hele. Ble faktisk litt nostalgisk nå.

Ønsker du å være trucker i USA så er mitt råd å IKKE tenke på å kjøre leaset vogn uten fast avtale. Men det finnes mange US truckers som gjerne tar med en gjestesjåfør over en sommer, men da må du huske at du må ta CDL førerkort i tillegg. Dette koster pr i dag ca 250 US $ og er i NY et 4 dagers kurs nå. Anbefaler NY som kursplass for dette da de er mest liberale og enklest i forhold til utenlandske statsborgere og papirarbeide. Har du lyst til å prøve dette er det fritt frem og spørre for jeg har ennå mange kontakter "over there".
----------------------------------------------------
Pensjonert, kjører nå skrivebord og laptop
----------------------------------------------------
Brukerens avatar
Hawkie
Distribusjonssjåfør
 
Innlegg: 676
Registrert: Lør Des 09, 2006 20:37
Bosted: Arendal

Innlegg r1morten » Man Apr 09, 2007 08:24

interresant og morsom lesning,må si jeg er litt misunnelig på de som har opplevd akkurat dette. Gleder meg til det blir film utav dette,blir det en kopi til overs blir jeg glad om det står mitt navn på den ibytte for en seddel eller to. :)
Hvis det er noen som kan kopiere opp bandar abbas filmen til meg også så blir jeg veldig takknemlig... :)
Brukerens avatar
r1morten
Bileier
 
Innlegg: 3229
Registrert: Man Feb 13, 2006 16:27
Bosted: Froland(Arendal)

Innlegg brukar » Man Apr 09, 2007 09:03

Haisann! Dette var interesant, - og etter min oppfatning, - reelle erfaringer å ta med seg i livet, Hawkie.
Og for å ha nevnt det, - i dag ville du kanskje ikke ha vært disse erfaringene foruten?

Jeg har hatt et "tvendet" syn på dette landet Amerika. Halvdan Sivertsen har ei vise om nettopp Amerika. Han fikk hvist endel , - skal vi kalle det "motbør" etter lanseringen av denne sangen.
Jeg får legge til at jeg har ikke vært i dette landet som annet en som sjømann, - og da for det meste på vestkysten med den første båten.

I transportøyemed fikk du sannelig erfare hvilke fallgruber som fantes, og at heller ikke her gikk alt på skinner. Det trur jeg egentlig det ikke gjør noen steder. I så henseende trur jeg heller det er veldig mye opptil en selv om det skal gå greit eller ikke.
Men jeg tenker også litt i "kulturelle" former når jeg sammenligner andre land med det landet jeg tror jeg kjenner best.
Og da blir jeg sittende igjen med samme "tvende" sinn. Og det jeg ser og hører tar jeg ofte, - kanskje alt for ofte, - med ei lita klype salt, - til å begynne med. Sitter i alt for mange tilfelle med en følelse av amerikanisering, - til tross for at jeg er fullt klar over den støtten vi fikk fra over there under 2. verdenskrig. Jeg synes, - tja hva skal vi ta, - ukrainsk folketoner også er spennende musikk, - som et eksempel (men det er nå ingen ting som slår trekkspillet og gammeldansen da, he he he)

Derfor var det en sann fornøyelse å lese innlegget ditt fra Amerika, for da fikk jeg bekreftet mine antagelser , - på godt og mindre godt.
Og når du begynner så ellegant med: I det herrens år, - så tyder det på allerede i starten at du har dine ord i din makt, og greier å styre de slik du vil. Det borger for kvalitet på det du skriver, - og ære være deg for det. :D

Da jeg for "noen få år siden" hadde min første periode nedover Europa, ble vi hengende sammen bl.a. borte på Vestbanen og drikke kaffe, - de av oss som kjørte mest ute og snudde (alt for ofte, trønder) i Oslo. Der traff jeg en kar som vi kalte silda, - av den enkle grunn at han hadde tatovert ei sild på en av skuldrene.
Han hadde denne drømmen om å fly over dammen, og få kjøre truck coast to coast. Og selv hadde jeg noen drømmer om å kunne gjøre det samme. Men jeg hadde vel allerede dengang blitt i eldste laget, og i dag vet jeg definitivt at det toget har gått for lenge siden. Derfor var det også på dette grunnlag trivelig å kunne lese andres erfaringer og oppleveleser i så henseende.

Og du, - gjett om jeg venter i spenning om du får til noen film av all den tapen du har bilder på. Det hadde vært en perle av dimensjoner, spør du meg. Men det gjør du vel knappest. ;)

Jeg venter nå i spenning alikevel. Takk for givende innslag Hawkie. Har du flere. og kanskje noe mere spesifike historier som ligger i bakgrunnen og surrer, så få de ut på dette forumet. Her finnes det gamle kæller som sikler etter slikt. Vel vel, noe yngre gubber også har jeg mistanke om. :shock:
Flemming
Motto: Le, det smitter!

Vennlig hilsen
Flemming
brukar
Lensmann
 
Innlegg: 1254
Registrert: Man Jan 16, 2006 11:43
Bosted: Skorgevik, 6390 Vestnes

Innlegg Hawkie » Man Apr 09, 2007 09:57

Vel jeg ville nok ikke vært det foruten for jeg fikk da vitterlig oppleve mye på den tiden vi holdt på, så jeg skal ta med noe av det positive også.

På en tur hadde jeg vært dum nok til å snike på overlast, noe som faktisk tas meget alvorlig i USA, og vektstasjoner fins i drøssevis langs amerikanske veier, men i USA er det ingen skilt som vinker deg inn, du må rett og slett svinge innom dem alle og "håpe" at de ikke gir deg stopplys når du er inne på stasjonen. Stasjonene er ikke plassert rett ved siden av veien som i Norge, og i noen stater får du ikke passere statsgrensen uten å ha vært innom minst en på kontroll. Men tilbake til selve historien. jeg hadde med meg ca 3 tonn for mye og fikk klar beskjed om at jeg ikke fikk fortsette før det var av bilen. I fortvilelse lånte jeg telefonkiosken på stasjonen (mobil var jo ikke vanlig akkurat ennå) for å be Allan om råd. En trucker kollega overhørte samtalen min og kom bort til meg, han hadde litt ledig plass i bilen og skulle gjerne hjelpe meg med å ta min overvekt med resten av veien. denne stasjonen befant seg i Albuquerque og jeg skulle til San Diego som vanlig. Denne truckeren skulle egentlig bare til Phoenix, så vi ble enig om at jeg skulle holde følge med ham til Phoenix og ta over overvekten der for det siste stykket.

I løpet av de neste timene utviklet vi et godt vennskap over CB radioen (Walkie Talkie) og jeg lærte mye om han, og han om meg. Vel fremme i Phoenix stoppet jeg likegodt hjemme hos ham, etter hans invitasjon siden han bodde der, og overnattet. Han bød meg på et kjempemåltid og viste meg litt av byen. Neste morgen var jeg klar til å få lastet over de 3 tonn med overlass, men jaggu hadde han ikke stått opp før hanen galte og lastet det over på en Big dooley pickup. I pickupen hadde han Cb og ga klar beskjed "follow me", hvorpå han kjørte foran meg hele veien til San Diego med resten av lasset mitt. Vi stoppet et par ganger og tok oss tid til å se på omgivelsene. Vel fremme i San Diego fulgte han meg frem til terminalen og hjalp til med lossingen. Big Mack (ja det var faktisk kallenavnet hans) ville overhodet ikke ha noe betalt for hjelpen, og ga klar ordre om at den beste betalingen jeg kunne gi ham, var å stoppe innom hver gang jeg passerte og ta hvil hos ham, for han elsket å høre meg fortelle om det eksotiske landet Norge. Den dag i dag er jeg og Big Mack gode venner, men dessverre har han ennå ikke fått oppfylt sin egen drøm om å besøke dette eksotiske landet Norge, men når han parkerer vogntoget sitt for godt i løpet av de neste 10 årene så skal han ta seg en skikkelig Norges tur, og hos meg er han alltid hjertelig velkommen.

Det er vel unødvendig å si, men vi utviklet et nært vennskap og kjørte mange turer sammen på veien, i tillegg lærte han meg mange av tricksene som var godt å vite som trucker fra kyst til kyst.
----------------------------------------------------
Pensjonert, kjører nå skrivebord og laptop
----------------------------------------------------
Brukerens avatar
Hawkie
Distribusjonssjåfør
 
Innlegg: 676
Registrert: Lør Des 09, 2006 20:37
Bosted: Arendal

Innlegg Scania jenta » Man Apr 09, 2007 11:31

Utrolig morro og lese dette her Hawkie. Får en følelse av att sjåfører tar seg bedre tid til hverandre der mot her.Håper du får laget film,og att vi her på Bergli kan få dele noe av den... ;-)
www.Dvergstuen.com
Vi er alt det vi har opplevd...
Brukerens avatar
Scania jenta
Veteran
 
Innlegg: 1456
Registrert: Man Des 11, 2006 20:19
Bosted: Rena


Innlegg brukar » Man Apr 09, 2007 11:39

Igjen, - du er en kløpper i å få det ned på papiret i forståelige ordelag. Og ei historie en barka sjåfør kan bli litt fuktig i øyekroken av. Noe jeg nok desverre ikke er blitt, - ennå. (barka)
Det er jo slike vennskap mange rundt om så sårt savner.

Men et absolutt faktum, gode vennskap skal pleies. Jeg har få , - men desto bedre, - gode kammerater, og de har jeg etter hvert som årene har gått, - prøvd å "pleie" uten å bli påtrengende.

Jeg skjønner deg kanskje bedre enn du aner. I data-alderens verden er jo det å holde "god" kontakt verden over" gjort med noen tastetrykk og et par sekunders venting. Kona har oppnådd både kontakt og fornyet vennskap med slektninger både i Statene og i Canada.

Kom gjerne med slike emosjonelle historier i passe drypp. Ikke for ofte, for da må jeg hente snytefilla he he.
Flemming
Motto: Le, det smitter!

Vennlig hilsen
Flemming
brukar
Lensmann
 
Innlegg: 1254
Registrert: Man Jan 16, 2006 11:43
Bosted: Skorgevik, 6390 Vestnes

Innlegg Trailer_arne » Man Apr 09, 2007 12:20

dette hørtes gøy ut. Har vært arti å prøvd dette ja. :D
Trailer_arne
Sykkelbud
 
Innlegg: 16
Registrert: Man Mar 19, 2007 15:45
Bosted: Trondheim

Innlegg OlavEmil » Man Apr 09, 2007 12:44

Fantastisk lesing, ja :). Joda, eg får seie som alltid, hadde vore moro å prøve littegranne (t.d. som slik gjeste/somarsjåfør som du nemnte), men i det lange løp trur eg eg vil trivast best her heime. Men å lese om det, DET gjer eg veldig gjerne. Reknar med du har fleire historiar på lur som du kan dra fram innimellom :).
OlavEmil
Bileier
 
Innlegg: 3908
Registrert: Man Jun 19, 2006 14:30
Bosted: Hegglandsdalen

Innlegg Hawkie » Man Apr 09, 2007 13:22

Om det skulle være noen som seriøst vurderer en karriere på veien i USA så er dette en plass å søke om du vil ha spennende kjøring med variert utstyr. Det har godt miljø og eieren er en suveren sjef som gir gode betingelser.

http://www.longhaultrucking.com/careers.htm

Det som er viktig for de som skulle ønske å være truckdriver i USA er at du søker etter Company Driver stillinger og IKKE Owner-Operator, selv om sistnevnte finnes tilgjengelig i fleng.

Sjefen i firmaet her er en stor personlighet når det kommer til spesialtransport og jeg skal straks legge ut en liten historie fra når jeg møtte ham.
----------------------------------------------------
Pensjonert, kjører nå skrivebord og laptop
----------------------------------------------------
Brukerens avatar
Hawkie
Distribusjonssjåfør
 
Innlegg: 676
Registrert: Lør Des 09, 2006 20:37
Bosted: Arendal

Innlegg OlavEmil » Man Apr 09, 2007 18:56

Ventar i spenning :D.
OlavEmil
Bileier
 
Innlegg: 3908
Registrert: Man Jun 19, 2006 14:30
Bosted: Hegglandsdalen


Innlegg brukar » Man Apr 09, 2007 19:30

OlavEmil skrev:Ventar i spenning :D.


Flere med deg. :flire:
Flemming
Motto: Le, det smitter!

Vennlig hilsen
Flemming
brukar
Lensmann
 
Innlegg: 1254
Registrert: Man Jan 16, 2006 11:43
Bosted: Skorgevik, 6390 Vestnes

Innlegg Hawkie » Man Apr 09, 2007 20:54

Jason som er en av sjefene i dag i Longhaul Trucking er en kar med kreativ som mellomnavn, noe som stadig viser seg i transportene de foretar seg. LHT (forkorter heretter) er en sammenslutning og denne historien er fra tidlige år når Jason sleit for å bygge seg opp som en av USAs beste på spesial transport. National Geographic har blant annet laget reportasje om han og hans firma på en del av de vanvittige transportene de har utført.

I Norge har vi satt en begrensning på 100 tonn på veitransport og det gis omtrent aldri dispensasjon til noe tyngre utenom i helt eksepsjonelle tilfelle, men i USA er det andre boller, for der er det helt utrolig hva som kan fraktes på vei. En Juli morgen i 1991 ble vi utkommandert for å være med på en spesial transport fra rett utenfor St Augustine til Cape Canaveral. Siden vi var utlendinger kunne vi kun være medhjelpere uten sikkerhetsklarering. Vel fremm i Orlando møtte vi en flåte på 14 trucks hvor Jason nok hadde den mektigste, en Kenworth på 1900 Hk. På anlegget ble vi tildelt forskjellige oppgaver og min og Allans oppgave ble å være Tail truck, noe som betyr at vi skal være i enden på noe langt og faktisk styre den delen. Lite visste vi om dette, men vi fikk et kort 120 minutters kurs i sikkerhet, kommunikasjon og håndtering av riggen. Riggen som skulle håndteres var ikke mindre enn 136m lang og der man stod på bakken så virket det voldsomt langt. Selve transporten skulle foregå på natten i 3 døgn, og vi fikk en egen State Troopers avdeling som skulle sperre veien for oss. Dette ville si at vi faktisk hadde ikke mindre enn 24 politifolk tildelt bare til vår rigg. Etter en del om og men fikk vi tildelt utstyr for å koble bilen på riggen, og vår bil måtte få sveiset på noen massive bjelker under samtidig som all fjæring ble utkoblet og bilen heist ca 40 cm. Foran på de massive bjelkene ble det påmontert en massiv låsebøyle som var like stor som hytta. Dessverre fikk jeg ikke med meg alt som ble gjort med Jasons bil, men det var en del som måte gjøres der også. Objektet som lå på riggen så ut som en lang sigar med en gigantisk presenning på. Siden vi manglet sikkerhetsklarering fikk vi egentlig minimalt med informasjon om selve lasten med unntak av at det var en "massive steel structure". Kl 22 på kvelden svingte vi ut av fabrikkområdet utenfor Orlando med en mengde røde og blå lys foran oss som så utrolig stilig ut, bare synd vi satt i rævenden av en sylinder og stirret midt i en presenning og en stålrigg. I ca 4 mph beveget vi oss de første miles langs hovedveien, helt til vi ankom første mindre sving på veien, men her møtte vi på problemer, for vi så rett og slett ikke veien og våre kurs korreksjoner ble panikkartede noe som ga gjenlyd i strekk og bøy på transport riggen. De som var bak oss ville møte samme problem og det ble derfor full stopp for å finne en løsning på problemet. det var ingen som kunne se noen umiddelbar løsning, og det ble testet med å la en mann stå på toppen av riggen og dirigere ved hjelp av radio, men det viste seg upraktisk også. Full stopp igjen. Det var på dette tidspunktet at Jason kom på et par gode ideer, han ringte til eieren av en local Radio Shack forretning og fikk tilsendt et beta videokamera, en videoopptaker, en tv skjerm, en 24v til 110v inverter, 60 meter kabel, et kamera stativ, 2 fiskevekter for hai og 2 stålvaiere. Hva skulle han med dette, jo slik løste han hele problemet. Kamera ble plassert og festet på toppen av riggen med kabel ned til vår bil. Her kunne vi da se hvordan veien kurvet seg langt foran oss. På hjørnene bak ble det festet en vaier på hver side mot bilen med fiskevektene koblet inn i speilene som fester. Etter litt testing ble det gjort følgende beslutning, ved 10 pound trykk til en av sidene skulle vi svinge etter til den siden inntil trykket var 0 igjen. På grunn av denne løsningen kunne vi styre etter og øke farten på transportene med nesten det doble, noe som betydde mye i så lav fart.
Vel fremme ble vi koblet av og måtte se riggen bli trukket inn siste stykket på Cape Canaveral av en gigantisk beltedozer.

Løsningen som Jason fant på er i dag standard på slike typer transporter og ble en patentløsning. På så lange transporter er det i dag en såkalt styrevaier med en retningsindikator du skal følge, og den fungerer på akkurat det prinsippet som Jason oppfant. Smartere fyr skal du lete lengere etter. Så hva var det vi fraktet? Kanskje noe ekslusivt som en rakett eller neo sånt? Nei det var nok ikke det, det var kun en del av ytterhylsen til en drivstofftank for romfergen, med andre ord ikke noe spennende, men nok til at vi ikke fikk vite det før lenge etterpå.

Denne frakten ble filmet av et Nasa team og jeg er blitt fortalt at det faktisk er mulig å få tak i dette materialet, så jeg har mailet litt og håper på positivt svar. Bare håper mitt hippielange hår fra den tiden ikke er for tydelig :-)
----------------------------------------------------
Pensjonert, kjører nå skrivebord og laptop
----------------------------------------------------
Brukerens avatar
Hawkie
Distribusjonssjåfør
 
Innlegg: 676
Registrert: Lør Des 09, 2006 20:37
Bosted: Arendal

Innlegg Hawkie » Man Apr 09, 2007 21:01

Glemte å ta med at jeg fikk ikke rørt rattet denne turen så det var bare Allan som kjørte. Var faktisk redd for å kjøre, så jeg tok meg av alle assistent oppgavene på denne turen, så jeg skal ikke skryte på meg selve sjåførjobben der.
----------------------------------------------------
Pensjonert, kjører nå skrivebord og laptop
----------------------------------------------------
Brukerens avatar
Hawkie
Distribusjonssjåfør
 
Innlegg: 676
Registrert: Lør Des 09, 2006 20:37
Bosted: Arendal

Innlegg borgan » Tir Apr 10, 2007 18:32

Skikkelig morsom lesing Hawkie, den historien der misunner jeg deg. Nå kan du sitte og tenker på noe jeg tør og si alle norske trailer sjåfører drømmer om og kjøre det største og det råeste i USA. Skikkelig morro :) Hvis du lager dvd, så står gjerne jeg på kjøps listen og :)
borgan
Bileier
 
Innlegg: 3833
Registrert: Fre Sep 08, 2006 01:01
Bosted: Drammen

Innlegg OlavEmil » Tir Apr 10, 2007 18:49

HÅH. Høyrdest interessant ut, ja :D. Ikkje verst å kome opp med eit system som blir den endelege løysinga i heile USA berre sånn der og då!

Var det første gong noko så stort hadde blitt frakta på veg i USA? Sidan dei ikkje allereie hadde ei løysing, meiner eg..
OlavEmil
Bileier
 
Innlegg: 3908
Registrert: Man Jun 19, 2006 14:30
Bosted: Hegglandsdalen

Neste

Gå til Livet på veien - sjåføryrket

Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 1 gjest