Siden skolen min baserte seg på 3 skoledager og resten var selvstudier eller prosjekt så var jeg ute og så etter ekstrajobb. Jeg så etter alt av jobber og var egentlig ikke inne på tanken en gang om å bli en trucker.
Tilfeldighetene ville det slik at et lokalt transportfirma var eid av en Nordmann som var ofte innom Den Norske Sjømannskirken hvor jeg hadde hybel, og vi kom fort i prat. Når han hørte at jeg hadde Europeisk klasse 2 sertifikat ble han i fyr og flamme, for de trengte en som kunne håndtere litt vinter til å kjøre deler av Coast to Coast ruten deres. Nå er det en gang slik at i USA fungerer ikke helt ting som i Europa, og måten man ble trucker på i slik kjøring var ved at man tok over og betalte på en leasingvogn og fungerte som uavhengig befrakter. Jeg visste lite om dette, men fikk da alliert meg med Allan som delte vogna med meg (siden jeg ikke var fulltids sjåfør).
Det tok meg 2 dager å ta mitt CDL (Commercial Drivers License) I New York (tok det der siden det der kun var 2 dager ventetid på kurs) siden jeg hadde Norsk førerkort fra før, og med det stolt i hånda var jeg klar for action.
Den 22 September stod jeg og Allan utenfor Coast to Coast Services sammen med Randy, Beth og Idar (sistnevnte var vår Norske venn) og tok imot en 1 år gammel Peterbilt 379 EXHD med 350 Hestekrefter (massivt mye akkurat da) og tandem aksler.
(vogna selges den dag i dag fortsatt som leasing vogn på samme avtale)
Det falt oss ikke inn å spørre om grunnen til at forrige leietaker hadde avsluttet etter mindre enn ett år. Vel med stipend og lånepenger som startkapital satte vi oss opp på lasteliste i Tampa og ventet på tur.
Den første turen var det Allan som fikk siden den kom på mine skoledager. Det var en grei tur til Atlanta med returlass fra samme sted.
Når jeg og Allan brukte nesten 1,5 døgn på turen og når vi satt og regnet sammen fant vi ut at han hadde tjent nesten 90 US $ på turen etter drivstoffutgifter. (ha i minne at minimums lønna i USA på dette tidspunktet var 1,2 US $ pr time)
Den neste turen som kom ble min og gikk til Dallas Texas, en tur jeg antok skulle ta knappe 3 dager hver vei, så jeg la ut på en onsdag og beregnet å være tilbake søndag kveld. Underveis ble jeg stoppet hyppig på kontrollstasjoner og papirveldet og kontrollen mellom hver stat var utrolig rigid. Det ellers liberale USA er helt ekstrem på grensepassering for vogntog, for de har forskjellig sales tax og en del produkter som ikke er lov å sende over grensene (øl, tobakk og en del annet) uten etter egen tillatelse. Det verste var at på hver stasjon gikk det fort med 5-8 US $ i stemplingsgebyrer for diverse papirer. tross dette koste jeg med å kjøre "big rig" og fortsatte frem til Dallas. Vel fremme i Dallas kastet jeg av tralla (vi leverte ikke gods, men traller faktisk) og meldte meg for returlass. Etter nesten en hel dags venting hadde jeg ennå ikke hørt noe om returlass og forsøkte å spørre transportlederen på terminalen der vi stod. Beskjeden jeg fikk var utvetydig, meld deg inn i Teamsters eller stå uten lass (siden det var en fagforeningsstyrt terminal). Vel jeg ble henvist til den lokale Teamsters lederen som hjalp meg med å melde oss inn. Teamsters tok 3.8% av brutto innkjørt for medlemskapet, men vi hadde ikke noe valg. Plutselig etter innmelding fikk jeg returlass og la veien tilbake. Slik fortsatte vi i 5 måneder, men når vi så på inntektene og trakk fra utgiftene til medlemskaper, leasing, service, drivstoff, forsikring og mer, så hadde vi igjen under 1 US $ pr time. Vi fant ut at skulle dette lykkes måtte vi kjøre fulltid. Allan sluttet på skolen han gikk, og jeg tok sommerferie litt tidlig fra min skole. Den sommeren kjørte vi hele ruten fra Tampa Florida til San Diego i California. Det var en 8-10 dagers rute avhengig av vær, føre og lass. Mange er ikke klar over det, men heten er slående på hele denne ruten og det er sand overalt.
Det som var positivt var at vi fikk mange bekjente rundt omkring og mange truckers ble med i vår lille vennekrets. På grunn av en del sosiale problemer i enkelte steder så kjørte vi ofte i følge slik at man hadde en slags sikkerhet i antallet. Kort sagt så var ikke truckers så veldig populære på denne tiden og på grunn av reisekassene vi hadde med oss var vi yndede ransoffer både for alkoholikere, narkomane og for ikke å glemme korrupte politifolk som presset oss til å betale bøter for de latterligste ting. Selv opplevde jeg å måtte betale bot for å vanne plen utenom tillatte vanningstider. Jeg stod nemlig og dusjet på siden av trekkvogna og lot vannet falle på sanden. Helt utrolig, men like fullt sant.
Etter drøyt 9 måneders drift var vi tvunget til å legge opp driften og la noen andre overta, og grunnen til det var enkel. Etter 1 måned kjøring satt vi igjen med en nettogevinst etter skatt og utgifter på 70 US $ og det var ikke en gang nok til å leve for. Mange overlever på det siden de bor i lastebilen, men for oss var det ikke aktuelt. Etter å ha gjort opp regnskapet satt vi igjen med netto gjeld og måtte arbeide det inn på et vis. For mitt vedkommende ble redningen ekstra kjøring for U-Haul som leiesjåfør. For de som ikke vet det så leier U-Haul ut lastebiler og tilhengere til folk som skal flytte eller som trenger ting fraktet. På den kjøringen fikk jeg kjøre mye rart, men jeg satt iallefall igjen med netto gevinst og kunne dekke gjelda og skolegangen. Allan mistet jeg kontakten med helt inntil for noen år siden, og han er nå nestleder i en større IT bedrift på østkysten av USA.
Så hva var positivt med opplevelsen? Jo det enorme fellesskapet som truckers har i USA, det finner man nesten ingen andre plasser. Men mye skyldes at man lever i bilen og alt dreier seg rundt det som skjer på veien. Man har store Sleepers på bilene fordi det for mesteparten er hjemmet. Liker man å farte ja så er det morsomt, men vil man leve et liv utenom så er det stusselig.
Den siste sommeren i USA fikk jeg igjen tilbud om å kjøre i 3 måneder før jeg måtte tilbake til Norge, og siden det var kjøring for en annen som leaset vogna og som hadde fast kjøring (noe som er uhyre sjelden i USA) for Coca Cola så slo jeg til. Fikk kjøre en flott Volvo White med Coca Cola reklame. Med den så kjørte jeg mye nord og nord/øst i USA. Fikk til og med noen turer til Canada.
En ting som er heldig er at mitt 8mm film kamera gikk nesten hele tiden, så jeg har vel drøyt 90-100 timer med 8mm film fra tiden der. Jeg ska se om ikke jeg kan finne en plass som kan spille over til DVD så skal jeg lage en film av det hele. Ble faktisk litt nostalgisk nå.
Ønsker du å være trucker i USA så er mitt råd å IKKE tenke på å kjøre leaset vogn uten fast avtale. Men det finnes mange US truckers som gjerne tar med en gjestesjåfør over en sommer, men da må du huske at du må ta CDL førerkort i tillegg. Dette koster pr i dag ca 250 US $ og er i NY et 4 dagers kurs nå. Anbefaler NY som kursplass for dette da de er mest liberale og enklest i forhold til utenlandske statsborgere og papirarbeide. Har du lyst til å prøve dette er det fritt frem og spørre for jeg har ennå mange kontakter "over there".
