Et liv som er forbi, et liv som skal komme.

Moderatorer: Knut Viggen, Frode Tellevik, Svein-Ove Arnesen, Njål Hagen

Et liv som er forbi, et liv som skal komme.

Innlegg Svein-Ove Arnesen » Man Sep 28, 2009 16:28

Jeg sitter på hjemmekontoret. Skriver om EU som nettopp har vedtatt de nye kabotasjereglene. Kaffen putrer på trakteren og duften fyller rommet. Jeg har nettopp montert en arbeidslampe i taket som gjør sommer ut av kontorhøsten. På nettradioen spiller Melody Gardot meg varm.

Så kommer yngstejenta inn til meg. Om jeg kan kjøre henne til en venninne like bortenfor? Det tar ti minutter. Jeg kikker på klokka. Klart jeg kan. Jeg har nettopp lagt ut en sak på tungt, og ligger godt i rute med neste TransportMagasinet.

Da vi snur bilen ut av gårdplassen, blinker det heftig mot oss fra krysset. Politi, brannbil og sykebil. Skum i veibanen. På jordet ved siden av riksveien står en skakk tankbil.
- Æsj, har de stengt veien? Halvt tenker jeg, halvt sier jeg. Før jeg arresterer meg selv. Her har det skjedd en alvorlig ulykke, og det første som slår meg er at jeg blir forsinket. Vi snur. Jeg får dårlig samvittighet.

Jeg klikker opp Aftenposten. Dødsulykke. Front mot front. Jeg slenger kameraet over skulderen og går mot krysset. Stopper litt. Har jeg egentlig noe der å gjøre? Men jeg går videre. Begynner å skjelve litt. Knipser et bilde på alt for lang avstand. Går nærmere. Knipser igjen, men brikka er full. Jeg må slette noen bilder. Blar fort igjennom mens jeg fortsetter mot ulykkesstedet. En politimann kommer mot meg. På kameraet har jeg bilder av barna mine. Jeg blar videre. Flere glade barn. Jeg sletter et par av dem mens jeg møter politimannen. - Skal bare ta noen bilder, sier jeg og vifter med visittkortet. Han nikker.

Jeg går over åkeren. Dødsulykke. Ulykker har vi skrevet om hundre ganger før. Allikevel er jeg ikke helt stø på hånden nå. Like utenfor hjemmet mitt. Var det noen jeg kjente? Sannsynligvis ikke. Tankbilen er polsk. Personbilisten vet jeg ingenting om ennå. Navnet er ikke frigitt. Bilen hans er dekket over og er på vei til å bli fraktet bort.

Jeg knipser noen bilder. Mye nærmere nå. Lekende barn blir erstattet av grelle, døde bilvrak innpakket i skum.

Jeg går rundt bilen. Fronten ligger skjevt mot marken. Som et skadeskutt dyr. Grillen er flerret opp i et makabert glis. En dødsmaske.

Jeg lurer på hva sjåføren tenkte like før det smalt? Lastebilsjåføren er, som det så fint heter, fysisk uskadd, men kjørt til sykehus.

Jeg fryser. Telefonen ringer. Sikkert en kollega som har hørt om ulykken.
- Hold deg fast, nå må du kjøpe flere julegaver. Sier gladstemmen. Jeg forstår ikke helt. - Hallo, vi skal endelig ha barn, synger det i den andre enden. Følg med, da.
Det er ingen kollega, det er et familiemedlem som ringer. Hun har lenge forsøkt å få barn, nå viser endelig testene positivt.

Jeg skjønner, men ikke helt allikevel. Jeg prøver å omstille tankene fra fordervelse, fra tristhet og melankoli til å virke glad på hennes vegne. - Jøss, så fint, sier jeg monotont. Klarer ikke helt å ta det inn over meg. Det tynger meg at jeg nettopp var irritert fordi veien var stengt og at jeg tenker på bildene av barna mine på kameraet. Nå sitter noen hjemme i ulidelig sorg. De har mistet sin nærmeste og kan aldri mer ta bilder av vedkommende. Kan aldri fylle bildebrikken sin med en far, en mor, en søster eller bror. Så fort. Så uopprettelig. Så endelig.

Om en ukes tid kommer ulykkestallene for september. I statistikken står det oppført én person mer enn hva det kunne ha gjort.
- Det er for jævlig. Et halvt sekund avgjør om du blir 27 eller 87, sa kollega Bjørn nylig. Et helt liv.
Et liv.
Et liv som er forbi, et liv som skal komme.
Det blir litt nært noen ganger.
Brukerens avatar
Svein-Ove Arnesen
- Nettredaktør, tungt.no -
 
Innlegg: 30
Registrert: Ons Aug 27, 2008 17:47
Bosted: Ullerøy

Innlegg Torenord » Man Sep 28, 2009 23:19

Går kaldt ned over ryggen på meg nå mens jeg leser stykket ditt, knallbra, ord til ettertanke..
Blind, døv og stum....
Tlf:91337728
Dagboka mi: http://www.berglitruckstop.no/viewtopic.php?t=5694
Brukerens avatar
Torenord
Distribusjonssjåfør
 
Innlegg: 649
Registrert: Fre Okt 10, 2008 20:12
Bosted: Øverbygd

Innlegg jvsandem » Tir Sep 29, 2009 18:29

Gåsehud. Frysninger. Føler det som om jeg var der selv når jeg leser det du skriver. Takk for at du delte dette med oss Svein-Ove, dette var sterk lesing.
Vil du ha en større kopi av ett av mine bilder? Send meg en PM.

Dagboka mi: http://www.berglitruckstop.no/viewtopic.php?t=6592
Brukerens avatar
jvsandem
- utenrikssjåfør -
 
Innlegg: 3024
Registrert: Søn Feb 01, 2009 15:33
Bosted: Oslo

Innlegg Bredes1 » Tir Sep 29, 2009 20:22

Har vel selv tenkt i de baner når jeg har kommet tidlig til ulykker, men ikke klart å sette ord på tankene før nå.
Takker for svarene jeg har lett etter.
Medlem av TIA Norge CB 6449
Førerkort på lastebil siden 1985.
----
Bredes1
Bileier
 
Innlegg: 2182
Registrert: Lør Jul 12, 2008 11:29
Bosted: Nord-Odal


Gå til Blogger

Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 1 gjest

cron