viewtopic_print
Side 1 av 1

Julenisse med GPS

InnleggSkrevet: Man Des 21, 2009 20:21
Tormod Magelssen

Bare dager før jul møtte jeg nissen. Han kjørte ikke med reinsdyr og slede, men med toakslet trekkvogn og eurosemi. Det ble et stemningsfullt møte.


Opp gjennom årene har jeg hjulpet relativt mange yrkessjåfører med å finne fram til leveringsadresser i min hjemkommune Sarpsborg. Hver gang lar jeg meg overraske over hvor lite informasjon de har fått om hvor de skal, ofte bare et firmanavn med en postboksadresse. Med dårlige språkkunnskaper og halvlamme speditører kan en stakkars lastebilkusk fort havne på avveie. En annen utfordring er GPS-navigasjon.

Her om dagen var jeg ute på en aldri så liten julerunde for å levere gaver til slekta. Med på turen i våre firehjulsdrevne slede av merket Chevrolet, var mine to arvinger på henholdsvis 11 og 13 år. Etter siste leveranse satte vi kursen hjemover igjen. I stedet for den raskeste veien spurte jeg om vi skulle ta ”skummelveien”, en liten snirklete bygdevei som ungen syntes var kjempeskummel da de var små. At de svarte ja denne kvelden kan tyde på at lastebilsjåførenes skytsengel hadde en finger med i spillet. I det vi nærmet oss ”skummelveien” så jeg nødblink samt en rekke markeringslys oppe i den første krappe svingen på bygdeveien. Med det samme trodde jeg det var flere biler som hadde støtt borti hverandre, men da vi nærmet oss viste det seg å være lysene fra en semitrailer, en nederlandsk sådan. Den toakslede trekkvogna hadde kommet rundt svingen, mens trippelen på tralla hadde parkert seg godt nedi grøfta. ”Hva i all verden gjør det vogntoget her, dette er ikke akkurat en vei beregnet for slike kjøretøy?”, utbrøt jeg før jeg slo på nødblinkene på bilen min og gikk ut.

Bak hengeren dukket det opp en kar som på gebrokkent engelsk spurte om hjelp. ”How did you get into this?”, spurte jeg før jeg la til et trebokstavers ord: GPS? Den nederlandske sjåføren nikket bekreftende og spurte om jeg kunne hjelpe med å lyse opp veien så skulle han forsøke å rygge seg ut av knipa. Framover var intet alternativ med den toakslede trekkvogna. Selv om Østfold ikke akkurat er vinterområde nummer en her i landet, var det småglatt og nærmere 10 blå ute. Bakover var derfor eneste mulighet, med mindre det skulle rekvireres kranbil.

Jeg rygget bakover og fikk sperret veien før et eller annet lokalt ullhode i personbil skulle surre seg inn i opplegget å lage fullstendig kaos. Jeg grep tak i veska med de spesielle blinkende varsellysene jeg alltid har med meg i bilen og gikk ut for å dirigere nederlenderen ut av knipa. Og under over alle undre – han klarte å rygge hengeren opp av grøfta igjen, uten altfor store skader på verktøykasser, skjermer og skvettlapper. Deretter fikk jeg rettledet ham bakover ned til hovedveien igjen, slik at han kom på rett vei. Takknemligheten lyste ut av ansiktet og jeg fikk høytidelig overrakt en liten flaske med 12 år gammel whisky. Dette er antagelig den eneste alkoholholdige drikken jeg ikke er glad i, men jeg hadde ikke hjerte til å si noe annet enn ”Thank you”.

Så ba jeg om å få adressa til plassen han skulle losse. Det viste seg å ikke være så mange kilometerne unna mitt hjem. For å unngå sperring av flere lokalveier, han hadde jo fortsatt en GPS i bilen, tilbød jeg meg å kjøre foran ham som los fram til bestemmelsesstedet. Han takket glatt ja til tilbudet (hadde vel ikke lyst til å utfordre skjebnen mer denne kvelden). Vel framme rakk jeg ikke en gang å snu bilen min før nederlenderen på nytt kom ut av førerhuset, denne gangen med to flasker Heineken i nevene. Da han så ungene i bilen ropte han ”moment, moment”, forsvant inn i førerhytta igjen og kom straks tilbake med to store plater Anton Bergh-sjokolade som han høytidelig overleverte mine to storøyde poder, mens han ønsket dem en god jul.

På vei hjemover snakket vi om hvordan det måtte være å kjøre lastebil i et fremmed land, kjøre seg fast i mørket for så å få hjelp av en juleglad familie som tilfeldigvis valgte en bakvei hjem fra en liten juleturné. At vi fikk gaver som takk for at vi var snille og hjalp til, tyder vel på at julenissen finnes. At han har mørkt skjegg, mørkeblå arbeidstøy, kjører vogntog og bor i Nederland i stedet for på Nordpolen gjør absolutt ingenting. Jeg håper uansett han rekker hjem igjen til jul, med eller uten GPS.

InnleggSkrevet: Tir Des 22, 2009 08:16
ML
Har ofte tenkt på korleis eg ville hatt det i f.eks. polen med mangelfull lommebok og dokumentmappe. Og kanskje verdens verste sjef tilgjengelig på tlf heime. Men, det eg synest er merkelig, er at det er mange som kjører heilt til det står fysisk fast!! Tralla følger da ikkje bedre på i østblokk land enn i Norge....

God (h)jul, Kuskar!!

InnleggSkrevet: Ons Des 30, 2009 21:12
billytk7
Minner meg litt om den gangen jeg skulle laste hos et lite firma i belgia. Prøvde alle mulige veier inn til plassen men i hele den lille bygda var det veiarbeid og veiene var gravd opp. Det ente til slutt med at en Belgiser syklet foran meg over noen jorder på en dårlig traktorvei, men frem kom jeg :-)